Mer enn en tredel av verdiskapningen fra teknologibedrifter i Trondheimsregionen kommer fra selskaper innen mikroelektronikk. En kartlegging av det trønderske mikroelektronikkmiljøet gjort av Innovasjon Norge viser at regionen har 137 mikroelektronikkbedrifter med 4400 ansatte som jobber med alt fra utvikling til produksjon av mikroelektronikk.

Last ned rapporten her (PDF)

Potensialet er enormt. Likevel blir kun 10% av alle mikrobrikker produsert i Europa. Høyere produksjonskostnader, lange leveringstider og ikke minst den usikre geopolitiske situasjonen gjør at det satses sterkt på at Europa skal forsyne seg selv med brikker og bli mer uavhengige av leveranser fra Asia. EU planlegger en offensiv økonomisk investeringspakke på 430 milliarder kroner som skal inn i industrien i løpet av de neste åtte årene.

— Her ligger det store muligheter for trøndersk industri - hvis vi vet hvordan vi skal gripe sjansen, sier Karianne Tung, daglig leder i Trondheim Tech Port.

Trøndelag må utdanne og tiltrekke seg flere hoder

På scenen foran de nesten 100 oppmøtte sto Thomas Tybell fra NTNU, Håkon Leithe fra NORBIT, Svein-Egil Nielsen fra Nordic Semiconductor, og Christian Roger Hemmingsen fra Innovasjon Norge. Sammen diskuterte de hvilke barrierer som må brytes ned for å fortsette utviklingen av trøndersk mikroelektronikkindustri de kommende årene.

Hemmingsen leder Invest in Trøndelag sitt arbeid med å tilrettelegge og tiltrekke internasjonale investeringer og virksomheter til Trøndelag. Med utgangspunkt i kartleggingen de har gjort, mener han at Trondheimsregionen sitter på gull.

– Vi må satse sterkt på denne verdikjeden for å tiltrekke oss talenter og styrke innovasjonskapasiteten, men industrien må kommunisere hva de trenger av oss, sier Hemmingsen videre.

Svein-Egil Nielsen er CTO i Nordic Semiconductor, en av tungvekterne innen norsk mikroelektronikk. Han er enig med Hemmingsen.

– Det vi trenger er flere hoder som kan skape, konstanterer Nielsen.

Han nevner at Norge har begrenset kapasitet for produksjon grunnet vårt lave innbyggertall, men at det store potensialet ligger i utviklingen. Spesielt er mulighetene store for å satse enda sterkere på software i industrien. En som nettopp jobber med å utdanne flere skarpe hoder til industrien, er Thomas Tybell, leder av institutt for elektroniske systemer (IES) ved NTNU.

– Mer enn 50% av mastergradene på IES er i tett samarbeid med trøndersk industri, sier Tybell.

Han ønsker seg likevel flere studieplasser slik at det kan utdannes nok ingeniører. Selv om samarbeidet mellom næringsliv og akademia er godt, mangler det nok hoder til å mette bransjens behov.

Utfordringen er å få konkurrerende bedrifter til å samarbeide

Både Leithe, Hemmingsen og Nielsen understreker at det i tillegg må være et tettere samarbeid innad i næringslivet for å henge med i Europa. Det holder ikke å utdanne nok ingeniører hvis tiden fra utvikling til brikkene faktisk er i bruk fortsetter å begrense hastigheten på det trønderske mikroelektronikktoget. Et innlegg fra salen satte fingeren på den manglende samkjøringen i industrien.

– Brikkene blir først utviklet og konfigurert av en bedrift, produseres i Asia, før de igjen blir konfigurert hos en annen bedrift, før vi  til slutt skal konfigurere de til vårt bruk, sier deltakeren.

For at Trøndelag skal kunne ta del i EUs satsinger i Europa og ikke bli hengende etter, må altså samarbeidene mellom bedriftene bli tettere. Først da kan det enorme potensialet i dette trønderske gullet utnyttes til det fulle.