Alt henger sammen med alt


– Kunstig intelligens har eksistert i mange tiår. Det som utgjør en forskjell i dag er at generativ KI er annerledes, fordi svarene som gis mangler kilder. Vi stoler heller ikke på journalister uten utdanning. Generativ KI baserer seg på kilder som ikke er åpne, og det kan vi ikke stole blindt på, forteller Letizia Jaccheri, professor i datateknologi og informatikk ved NTNU.

"Nei – vi skal ikke stole på KI"
– Letizia Jaccheri

– Ny teknologi åpner opp for nye behov. Vi må zoome ut for å sikre godt samspill og lage programvarer av mennesker, for mennesker. Vi må være transparent, og kunnskapen skal være åpen for alle. Hun avslutter med å trekker inn Gro Harlem Brundtlands berømte sitat, “Alt henger sammen med alt”.

Jon Atle Gulla, direktør i NorwAI (Norsk forskningssenter for AI-innovasjon) forteller om språkmodeller og regulering innen KI, samtidig som han tar opp problemstillingen om energiforbruk innen kunstig intelligens.


– Vi må bygge sikkerhetsmekanismer som kan vise til kilder, verifisere, forklare og argumentere - for å kunne styrke troverdigheten til KI, forteller Jon Atle Gulla.


"Et søk på Chat GPT krever 1000 ganger så mye energi som et søk på Google"
- Jon Atle Gulla


Den tredje hånda

Christer Johnsen, utviklingsredaktør i Adresseavisen, forteller hvordan avisen bruker kunstig intelligens som et hjelpemiddel. Han omtaler KI som “den tredje hånda”. Samtidig påpeker han viktigheten av å bevare kulturer, verdier og troverdighet, noe som kan være krevende med KI.

– Kunstig intelligens kan være et godt hjelpemiddel når det kommer til effektivisering og testing av nye tjenester, men det er også mye KI ikke kan gjøre. Vi har et definert behov for journalister, og vi må passe på at vår journalistikk ikke blir brukt på feil måte, forteller Christer Johnsen.

"Troverdighet og tillit er det viktigste. Derfor trenger vi ekte nyheter av mennesker, for mennesker"
– Christer Johnsen


Eivind Undrum Jacobsen er regionsdirektør i NRK, og mener KI kan være et godt hjelpemiddel for journalister. Han drar frem at KI kan bidra til bedre tilbud for lesere, gjennom mer effektivisering av eksempelvis objekt- og ansiktsgjenkjenning, og tekstgenerering. Han legger til at KI ikke er slutten for journalister, med det er slutten for journalister som ikke bruker KI.

“Vi er late, det er godt å få hjelp”
– Eivind Undrum Jacobsen


Martin Sivertsen, CTO og kreativ direktør i Breach VR, forteller hvordan de aktivt bruker KI i sitt arbeid og planlegging, gjennom programvarer som Midjourney og Chat GPT.


“Kunstig intelligens og virtuell virkelighet er internetts fremtid”
– Martin Sivertsen


– Samtidig eksisterer det trusler og problemstillinger ved KI, som “deep fakes”, hvor personer kan utgi seg for å være noen andre i videoformat, forteller Martin Sivertsen.

KI som kollega, ikke konkurrent

I dagens medieverden åpner kunstig intelligens dørene for uendelig mange muligheter. Eivind Undrum Jacobsen fremhever at KI gjør det billigere å simulere scener som solnedganger i studio, i stedet for å reise til eksterne steder. Martin Sivertsen påpeker at KI-verktøy også gir rom for kreativ journalistikk og innovative formidlingsmetoder. Samtidig reiser bruken av KI viktige spørsmål. Christer Johnsen mener at den betydelige energibruken i KI-prosesser må veies opp mot journalistikkens miljøpåvirkning.

– Vi må finne en balanse mellom vårt fotavtrykk og den mengden kraft som kreves for å drive KI-systemene, forteller Eivind Undrum Jacobsen.

Hvorvidt kunstig intelligens er til å stole på eller ikke er nyansert, og tillit spiller en avgjørende rolle - spesielt i medieverdenen.