Hvert år får over 38.000 nordmenn kreft, og med en aldrende befolkning øker presset på helsevesenet. Samtidig gir KI nye muligheter som kan revolusjonere alt fra tidlig diagnostikk til personlig tilpasset behandling.

Norge står i en unik posisjon når det kommer til bruk av KI innen kreftforskning, ifølge Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster. Han fremhevet at vi har tilgang til omfattende og unike helsedata, som kan brukes til å utvikle presis teknologi. En av suksesshistoriene han trakk frem, er Norges bruk av KI i screening for livmorhalskreft, en metode som har vekket oppmerksomhet langt utenfor landets grenser – blant annet hos USAs president Joe Biden. 

KI vil nok ikke løse kreftgåten fullstendig, men vi kan bruke kunstig intelligens til å transformere kreft fra en dødelig sykdom til en kronisk sykdom en dør med, ikke av.
- Ketil Widerberg

Han viste også til selskaper som DoMore Diagnostics og OncoImmunity, som bruker KI i arbeidet med å diagnostisere kreft. Dette kan bidra til å gjøre behandlingen mer presis og målrettet for hver enkelt pasient.

KI som et verktøy i diagnostisk patologi

En annen spennende anvendelse av KI er innen patologi, et felt som er avgjørende for å kunne tilby riktig behandling. Marit Valla, førsteamanuensis i patologi ved NTNU og overlege ved avdeling for patologi hos St. Olavs hospital, fortalte om hvordan KI allerede bidrar til å analysere kreftsvulster i vevsprøver. Dette kan automatisere tidkrevende prosesser og hjelpe patologer med å gi raskere svar til pasienter.

Valla og hennes team har utviklet en egen programvare, FastPathology, som gjør det mulig å kjøre KI-modeller på digitale vevssnitt, og et digitalt læringsverktøy, LearnPathology. Videre har de utviklet KI-modeller som kan identifisere kreftsvulster i digitale vevssnitt. KI har et stort potensiale i diagnostisk patologi. Det kan effektivisere arbeidet vårt, og bidra til mer presise diagnoser, forklarte Valla.

Hun fremhevet også viktigheten av tverrfaglig samarbeid for å kunne utnytte KI fullt ut. Helsepersonell må læres opp i hvordan de skal bruke teknologien, og KI-eksperter må få bedre innsikt i medisinske prosesser. 

Kunstig intelligens i stråleterapi

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner. Omtrent 4000 kvinner i Norge får diagnosen årlig, hvor de fleste får strålebehandling. Mirjam Delange Alsaker, overlege på kreftklinikken ved St. Olavs hospital, delte innsikt i hvordan KI allerede brukes for å gjøre strålebehandlingen mer effektiv. Ved å la KI tegne områder for stråling ved behandling av kreftsvulster, kan tiden leger bruker på denne oppgaven reduseres betydelig, som igjen kan bidra til at flere pasienter får hjelp raskere. 

– Vi ser at KI-modellene sparer oss mye tid, spesielt i brystkreftbehandling, men vi må fortsatt være forsiktige i bruk av teknologien da det i enkelte tilfeller kan kreve mer tid å rette feil enn å gjøre jobben manuelt, forklarte Delange Alsaker.

Teknologisk samarbeid

Tone Frost Bathen, professor i MR-teknologi ved NTNU og leder for forskningsgruppen som utviklet Proviz, presenterte hvordan de bruker KI for å analysere prostata-kreftbilder. En av åtte menn vil få prostatakreft i løpet av livet, og KI kan hjelpe radiologer med å tolke bilder raskere og mer presist. KI-modeller kan generere sannsynlighetskart over svulster og bidra til bedre behandling uten signifikante forskjeller fra menneskelige vurderinger. Likevel understreket Bathen viktigheten av samarbeid mellom teknologer og klinikere for å sikre at KI blir en naturlig del av klinisk praksis.

Fremtidens kreftbehandling

Selv om KI allerede har vist seg nyttig i kreftbehandlingen, er det flere hindre som må overkommes før teknologien kan bli en naturlig del av hverdagen i helsevesenet. Paneldeltakerne pekte på at både økonomiske og kunnskapsmessige barrierer står i veien. Det trengs bedre finansiering for å utvikle og implementere teknologien, samtidig som helsepersonell må få bedre opplæring i hvordan KI fungerer.

Avslutningsvis understreket ekspertene at selv om KI kanskje ikke vil kurere kreft, kan det bidra til å gjøre sykdommen håndterbar på en måte som gjør at flere kan leve med kreft som en kronisk tilstand, snarere enn en dødelig diagnose.

Innovasjonsfrokosten viste tydelig at potensialet for KI i kreftbehandling er enormt. Med riktig samarbeid og tilstrekkelig ressursbruk kan KI være med på å forme fremtidens kreftbehandling og gi håp til de mange som rammes hvert år.

‍